Nå er endelig 13 år skole ferdig, det er helt sykt fantastisik, men også veldig trist. Skole har vært en stor del av hverdagen så lenge jeg kan huske. Og nå når alt blir andeledes, er det eneste jeg kan sammenligne det med sommerferier. jeg skal ikke begynne på skole nå til høsten, derfor kommer jeg til å ha et helt år med fri. Eller jeg skal jobbe her hjemme i porsgrunn også i Januar skal meg, Runa, Vilde og Anniken dra til Argentina, og jobbe frivillig på barnehjem, skole ol. Nå i sommerferien skal jeg flytte inn i leilighet, som jeg gleder meg veldig til. Grunnen til at jeg ikke skal studere til neste år, er fordi jeg ikke har aning om hva jeg vil studere. Forhåpentlig vis finner jeg det ut i løpet av året, for da skal jeg begynne på skolen igjen.
Eksamen er noe vi alle må igjennom, men det er greit. jeg gruer meg, men ikke til å komme opp, men i hva jeg kommer opp i. Er det idrettsfagene - gleder jeg meg, er det Religion og norsk muntlig - går det helt fint, men er det nynorsk eller historie - er det ille. Det er fag jeg ikke har anlegg til å være god i, men enda verre, i historie er det kort forbredelses tid og man må lese såå mye.
hv jeg skal bli vet jeg ikke, men jeg er flink med mennesker så kanskje noe innen det. Jeg har vurdert å bli en som hjelper folk i rehabiliteringsprosessen etter ulykker, skader, osv., eller kanskje en kontaktperson. helt ærlig har jeg ingen aning - kanskje jeg blir en freelancer?!?
søndag 9. mai 2010
onsdag 17. februar 2010
Fridtjof nansen
Har ikke tilgang på datan som teksten ligger på, men får det til mandag eller tirsdag, så legger den inn da :)
Synspunkter på Ekteskapsloven
Den nye ekteskapsloven trådde i kraft fra 01.01.2009
Jeg syntes at veldig mye av det som sto der var en selvfølge og at det var logisk. Det var flere positive lover enn negative. Noe av det positive var for eksempel at det ikke er lov å gifte seg før man er fylt 18 år uten tillatelse. Dette syntes jeg er bra. Livet har så vidt begynt og mye som kommer til å forandre seg. Det er mange som kommer ut av sitt første seriøse forhold og nesten ler av seg selv mens de sier: ”Jeg var ung, viste ikke hva som var riktig for meg. Vi hadde planer om å dele livet sammen, og at det skulle være oss to for alltid, men ting ble endret.” jeg syntes at det er greit hvis de får samtykke fra foresatte og fylkesmann, fordi folk på utsiden kan se om dette er noe som kommer til å vare. Det må være en god grunn for at det skal bli godkjent. Det er bra at det er ganske strengt å få gifte seg som mindreårig syntes jeg.
Det at to personer av samme kjønn lov til å inngå ekteskap. Dette er bra fordi de kan leve i et like sunt og lykkelig liv de, som en mann og en kvinne kan. Jeg kjenner to homofile som har slått seg til ro, og det er bare super hyggelig. Hvorfor skal andre bry seg om det når det ikke påvirker noen andre enn dem selv. Men spørsmålet om adopsjon, er noe annet fordi da kan det gå utover en tredje person, men det tar vi ikke opp her.
Jeg syntes at de straffelovene som finnes er veldig bra. Det er ikke lov til å tvinge noen til å gifte seg, det må være frivillig fra begge parter. Hvis man gjør det kan man få fengselstraff på inntil 6 år. For å forhindre ufrivillige ekteskap er det veldig bra å ha straff om du ikke følger en slik lov. I de tilfellene det er et tvangsekteskap er det kanskje vanskelig å si ifra om tvangen, men denne loven gjør det lettere å bli hørt. Et annet eksempel er hvis man inngår ekteskap med en annen når man er gift fra før. Det samme gjelder hvis en gift person inngår et annet ekteskap i utlandet. Dette er veldig bra slik at en ikke kan ha flere koner eller menn samtidig, for da er det som regel en uviten part som kan bli lurt trill rundt for eksempel økonomisk.
Alt som er nevnt ovenfor synes jeg er bra, men det jeg reagerte på var at man kan gifte seg med sin familie. Det ikke lov til å gifte seg med noen i rett opp eller nedstigende linje, altså foreldre og barn, men gifte seg med fetter og kusine, tante og nevø og onkel og niese blir godtatt. Jeg mener dette blir litt for nær familie. At jeg kan gifte meg med for eksempel fetteren min er litt sykt å tenke på. Tilfellene kan jo være at man ikke vet man er i slekt før forholdet har gått for langt, men det kan bli genetiske endringer og sykdommer når man får barn med en så nærme. Jeg synes grensen kunne gått ved tremenning.
Jeg syntes at veldig mye av det som sto der var en selvfølge og at det var logisk. Det var flere positive lover enn negative. Noe av det positive var for eksempel at det ikke er lov å gifte seg før man er fylt 18 år uten tillatelse. Dette syntes jeg er bra. Livet har så vidt begynt og mye som kommer til å forandre seg. Det er mange som kommer ut av sitt første seriøse forhold og nesten ler av seg selv mens de sier: ”Jeg var ung, viste ikke hva som var riktig for meg. Vi hadde planer om å dele livet sammen, og at det skulle være oss to for alltid, men ting ble endret.” jeg syntes at det er greit hvis de får samtykke fra foresatte og fylkesmann, fordi folk på utsiden kan se om dette er noe som kommer til å vare. Det må være en god grunn for at det skal bli godkjent. Det er bra at det er ganske strengt å få gifte seg som mindreårig syntes jeg.
Det at to personer av samme kjønn lov til å inngå ekteskap. Dette er bra fordi de kan leve i et like sunt og lykkelig liv de, som en mann og en kvinne kan. Jeg kjenner to homofile som har slått seg til ro, og det er bare super hyggelig. Hvorfor skal andre bry seg om det når det ikke påvirker noen andre enn dem selv. Men spørsmålet om adopsjon, er noe annet fordi da kan det gå utover en tredje person, men det tar vi ikke opp her.
Jeg syntes at de straffelovene som finnes er veldig bra. Det er ikke lov til å tvinge noen til å gifte seg, det må være frivillig fra begge parter. Hvis man gjør det kan man få fengselstraff på inntil 6 år. For å forhindre ufrivillige ekteskap er det veldig bra å ha straff om du ikke følger en slik lov. I de tilfellene det er et tvangsekteskap er det kanskje vanskelig å si ifra om tvangen, men denne loven gjør det lettere å bli hørt. Et annet eksempel er hvis man inngår ekteskap med en annen når man er gift fra før. Det samme gjelder hvis en gift person inngår et annet ekteskap i utlandet. Dette er veldig bra slik at en ikke kan ha flere koner eller menn samtidig, for da er det som regel en uviten part som kan bli lurt trill rundt for eksempel økonomisk.
Alt som er nevnt ovenfor synes jeg er bra, men det jeg reagerte på var at man kan gifte seg med sin familie. Det ikke lov til å gifte seg med noen i rett opp eller nedstigende linje, altså foreldre og barn, men gifte seg med fetter og kusine, tante og nevø og onkel og niese blir godtatt. Jeg mener dette blir litt for nær familie. At jeg kan gifte meg med for eksempel fetteren min er litt sykt å tenke på. Tilfellene kan jo være at man ikke vet man er i slekt før forholdet har gått for langt, men det kan bli genetiske endringer og sykdommer når man får barn med en så nærme. Jeg synes grensen kunne gått ved tremenning.
mandag 18. januar 2010
Dikt tolkning - "Du må ikke sove!" av Arnulf Øverland
Arnulf Øverland er en etisk forfatter, og en tradisjonell forfatter som følger faste rim-mønster. Han er også kjent som en stor samfunnsdebutant, der han støttet kommunistene helt fram til 1930 årene. Han ble født i Kristiansund, vokste opp i fattige kår i Bergen, og flyttet til Kristiania med sin mor da han var 12 år. Han debuterte i 1911 som forfatter med lyrikksamlingen Den ensomme fest. Han var en svært aktiv dikter i mellomkrigstiden, spesielt i det kommunistiske Mot dag, der han var ekstremt kritisk til nazismen. Det var på dette tidspunktet han også skrev ”Du må ikke sove!” fra diktsamlingen ”Den røde front” fra 1937.
Diktet handler om en krigsfange som trenger hjelp, han forteller om de grusomme forholdene de lever under, og smerten Hitler og hans folk har påført svake, syke, skadde mennesker. Krigsfangen når ut til oss og forteller sin historie igjennom en mann, som representerer oss, vi som har det godt, men syntes bare synd på de stakkarslige, uten å gjøre noe. Han sier ”Du må ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer deg selv”
Diktet handler om en krigsfange som trenger hjelp, han forteller om de grusomme forholdene de lever under, og smerten Hitler og hans folk har påført svake, syke, skadde mennesker. Krigsfangen når ut til oss og forteller sin historie igjennom en mann, som representerer oss, vi som har det godt, men syntes bare synd på de stakkarslige, uten å gjøre noe. Han sier ”Du må ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer deg selv”
søndag 18. oktober 2009
Hamsuns tanker
Hamsun mente at den realistiske/naturalistiske diktningen var uintresant.
I naturalismen mente de at mennesket var som det var pga. naturen, at det var arv og miljø som formet oss. De mente at mennesket er som det er og derfor er det slik, og slik skal det forbli. Hamsun var en typisk modernist, han var sterkt i mot det Naturalismen sto for og mente at hvert vesen er enestående og alle har sine egene følelser og sin egen sjel. det var det nye han sto for, det yttre sier ikke hvem du er, men det er det indre som er det interssante. Hamsuns gjenganger i de fleste historier er "den mannlige helt", i filmen vi så, Telegrafisten, var vandreren en kvinneelsker, en som snakket rett fra skrumplevra og en stor sjarmør.
I naturalismen mente de at mennesket var som det var pga. naturen, at det var arv og miljø som formet oss. De mente at mennesket er som det er og derfor er det slik, og slik skal det forbli. Hamsun var en typisk modernist, han var sterkt i mot det Naturalismen sto for og mente at hvert vesen er enestående og alle har sine egene følelser og sin egen sjel. det var det nye han sto for, det yttre sier ikke hvem du er, men det er det indre som er det interssante. Hamsuns gjenganger i de fleste historier er "den mannlige helt", i filmen vi så, Telegrafisten, var vandreren en kvinneelsker, en som snakket rett fra skrumplevra og en stor sjarmør.
fredag 2. oktober 2009
Krenkelse av religionsfrihet
Overalt i verden var, er og blir det folk som krenkes på grunn av sin tro. Folk har fått kommentarer, blitt mobbet, nektet og pålagt ting, etterfulgt og verst av alt blitt drept på grunn av sin tro.
Vi har alle hørt om jødeforfølgelser og Auswich, så det er uten tvil at jeg sier det er jødene som har hatt det verst. Mange av religionens etterfølgere har hatt et ”helvete på jord”, og det er bare en underdrivelse. Jødene har siden dagenes morgen blitt missbehandlet og drept, men de aller værste tillfellene skjedde, som vi alle vet, under 2. Verdenskrig. Hitler med sine tyske soldater så ikke på jødene som likeverdige medmennesker, de så ikke engang på jødene som arten mennesker i det hele tatt, men som dyr. De skulle utryde alle mennesker som ikke var av arisk rase. Da ble det utført en ekstrem masseforfølgelse, hvor jødene ble kastet ut av landene sine og fraktet til Auswich, en leir som gikk ut på å utryde alle som var der.
Det er også flere religioner som har hatt det tøft. Jeg fant noen eksempler i misjon fra øst sitt magasin, med kristene som sliter i land der det er en annen religion som dominerer
”Tidlig på morgenen den 29. Oktober 2005 ble tre tenåringsjenter halshugd på vei til skolen i Poso i Sulawesi i Indonesia. Denne hendelsen var en av de mest sjokkerende blandt en lang rekke brutale angrepmot kristene som ble utført av muslimske ekstremister.” (artikkel fra Ropet fra øst, nr. 2 April 2008)
Det er grusomt å tenke på at noen på min alder ble halshugd på vei til skolen, bare på grunn av at de er kristne. Jeg fortsatte å lese og kom over en historie fra Hviterussland, der var det om noen kristene som bor på utkantet av minsk. De hadde kjøpt en låve på lovligvis og brukte mye arbeid å penger på den for å oppgradere den til menighetslokaler, siden det ikke finnes noen kristene kirker. Myndihetene likte det ikke og en domsstol sa de måtte selge gi den til myndihetene.
“Sahin er en ung kvinnelig medisinstudent på femte året ved universitetet i Istanbul. Universitetet aksepterer ikke studenter med skjegg eller studenter som bærer hijab, men Sahin trosset forbudet. Universitetet svarte i 1998 med å nekte henne å gå opp til eksamen, følge forelesninger og delta på kurs. Sahin ble deretter utvist fra universitetet for en periode. Hun mente seg krenket, og bragte saken inn for tyrkiske domstoler. Tyrkiske domstoler ga henne ikke medhold” (artikkel fra aftenposten, http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article831577.ece)
Det er jo noe av det samme som har vært på alle debatt programmer rundt om i Norge, ”er hjab lov å bruke i politiet?”. Jeg vet ikke helt hva jeg mener, kanskje en mellomting. Det som var bestemt i tyrkia var veldig strengt, mye verre enn i norge. Det som er problemet når man først begynner å tillate noe, hvor går grensa? Skal man sette en regel er det enklest å tillate alt eller ingenting. Jeg syntes at invandrere først og fremst skal ta hensyn til det landet de kommer til og ikke kreve at staten skal innføre nye regler. Jeg sier ikke at de ikke får lov til å yttre sin religion og leve etter det de tror på selv, men Norge er ekstremt snille, for snille på det området. Som vi ser i de to første eksemplene, som bare er en liten promille del av hendelser, så er det mye vanskligere å være kristen i et muslimsk land, enn omvendt. Selvom den kristene tro krever mye mindre, som at vi for eksempel ikke trenger å be 5 ganger om dagen, eller gå i spesielle kapper/eller hodeplagg osv.
Jødene i Norge
Blogginnlegg: ”Jødene ble forfulgt i Europa fordi de insisterte på sin annerledeshet. Blogg litt om vilkårene for å holde fast på sin religiøse eller kulturelle identitet i dagens Norge ”.
Jødedommen er en av de fem verdensreligionene, det er den desidert minste men også den eldste. På verdensbasis så er det 13 millioner tillhengere av jødedommen. I Bibelen står det at jødene er Guds folk og det er noe de lever etter til og med i dag, 2000 år etter at Jesus levde.
Historien er lang og komplisert med mye smerte og lidelse, men også håp, tro og frelse. De tror at Jesus har levd, men ikke at han var den Messias som skulle komme, så de venter enda og det er noe som holder folket sammen. Jødene sier at landet deres, Israel er gitt dem av Gud. Landene rundt har ikke det samme synet, og det er derfor mye spenning og uro som har ført til krig rundt Gaza-stripen.
Religiøs identitet er at man føler seg knyttet til en spesiell religion og at den religionen oppleves som en del av ens egen itegritet, som en del av ens selv. Og hvordan klarer jødene å forbli religiøse under de vanskelige vilkårene de lever i? Er det norske samfunnet et godt sted å være en del av for religionens tilhengere? Jødene er blitt spredt utover hele verden, de har ikke alltid hatt et eget land eller område, noe som gjør det mye vanskligere å samle seg til et folk. I dag bor mange jøder i Israel, som er deres land, men det bor også mange i USA og andre steder i verden.
I Norge bor det kun 1500 jøder og jeg har inntrykk av at de bor i Oslo, Trondheim eller andre storbyer, der danner familiene et lite felleskap. Felleskapet gjør det også enklere å holde på troen og tradisjonene. I Oslo bl.a, har de også synagoger, som ikke er lov å ha i mange andre land. Jeg mener Norge gennerelt er en av de beste landene å bo i, også for de som har en annen religion. I Norge er det religionsfrihet og stor grad av tolleranse, alle får lov til å tro det de vil, ha på deg det de vil og har frihet til å følge de ritualer som de ulike religioner praktiserer. Fremmede religioner på lik linje med dissentermenigheter får statsstøtte.
Kulturell identitet er at man føler seg knyttet til en kultur, og skikkene og levemåten kulturen bærer med seg, som foreksempel feiringer, tradisjoner, normer og væremåte. Når det gjelder jøder, finnes det i tilegg til de troende jødene en annen gruppe, de ikke-troende. De ikke-troende har kanskje ikke den religiøseidentiteten, men de har den kulturelle. Det er Sabbaten, de jødiske høytidene og ritualene som er viktige faktorer for de fleste jøder i denne sammenheng. Troen og løftet Gud gir til sitt eget folk binder de troende jødene sammen, og for de som ikke tror, så er det mest kulturen og historikken rundt det jødene har vært i gjennom som holder dem sammen.
Som sagt lever jødene spredt på verdensbasis, det gjør det vanskligere for de å være et folk. For at de skal føle seg samlet må alle jøder ved holdninger og samfunnengasjement representere at de gir moralsk og politisk støtte til Israel, siden det er folkeslagets politiske og religiøse senter. Det har vært mye konflikter i midtøsten oppgjennom historien og konfliktene er i like stor grad et faktum i dag. Jødene sier at Gaza-stripen hører til Israel, mens alle landene rundt er imot Israel og sier de bare okkuperer gaza-stripen, som ikke tilhører de. Palestinerne er også imot at de har såpass mye kontroll over området. Konfliktene har ført til krig og mye lidelse, spesielt det siste året. Som nevnt tidligere påvirker alt som skjer nede i midtøsten jøder over hele verden.
”Natt til søndag ble det skutt flere skudd med automatvåpen mot synagogen i Oslo. Det er avfyrt rundt ti skudd, vi tror det har vært et automatvåpen av grovt kaliber, sier vaktleder Oddleif Sveinungsen ved kriminalvakten i Oslo. Forstander Sender knyttet da hendelsene til situasjonen i Midtøsten og uttrykte ønske om ekstra beskyttelse av synagogen” (artikkel fra nettavisen, 17.09.06, http://www.nettavisen.no/ioslo/byen/article740658.ece)
Det som skjedde i Oslo tror jeg representerte hendelsene i midtøsten og synagogen symboliserte jødene og Israel. Det kunne egentlig blitt en mer alvorlig situasjon, fordi det var kommet inn bombetrusler til menigheten fra en terror gruppe fra Algerie.
Hva mener det norske folk i forhold til Israel-Palestina konflikten? Jeg har intrykk av at de fleste i Norge som er palestinavennlige enn de som støtter Israel, det gjelder også innenfor politikken. Jeg føler også at det er de kristene som støtter Israel mens andre ikke-kristene er palestina-vennlige. Muligens har det noe med religionenes forhold til hverandre oppgjennom historien. Hendelsen i Oslo førte til mange redde jødiske familier rundt om i Norge. Noen familier torde ikke å sende barna sine på skolen eller i barnehagen.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
