Hamsun mente at den realistiske/naturalistiske diktningen var uintresant.
I naturalismen mente de at mennesket var som det var pga. naturen, at det var arv og miljø som formet oss. De mente at mennesket er som det er og derfor er det slik, og slik skal det forbli. Hamsun var en typisk modernist, han var sterkt i mot det Naturalismen sto for og mente at hvert vesen er enestående og alle har sine egene følelser og sin egen sjel. det var det nye han sto for, det yttre sier ikke hvem du er, men det er det indre som er det interssante. Hamsuns gjenganger i de fleste historier er "den mannlige helt", i filmen vi så, Telegrafisten, var vandreren en kvinneelsker, en som snakket rett fra skrumplevra og en stor sjarmør.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Du har mange gode og grundige innlegg på denne bloggen som vitner om god arbeidsinnsats i fagene religion, historie og norsk. Gleder meg til å lese flere innlegg i 2010. En riktig god jul til deg!
SvarSlett