Opplysningstidens påvirkning på dagens politikk

Oppgaven vi fikk i historie lyder som følger: Alle norske politiske partier ønsker å bygge på tankegods fra opplysningstida. Likevel er partiene uenige om hvordan samfunnet bør styres. Få fram noen sentrale forskjeller når det gjelder synet på styreform, skole, helsevesen, innvandring og kirke. Mener du at noen av partiene bryter med idealene fra opplysningstida?

Opplysningstiden bygde på fornuft og kunnskap, de fleste som levde på den tiden trudde ikke på Gud, noe folk hadde gjort i renesanssen. De var liberale og hadde fokus på individualisme. Jeg skal i denne oppgaven sammenligne de røde og blå partiene med opplysningstidas idealer.


· Individualisme var typisk for opplysningstiden og det gjenspeiler seg i Høyres og Frps politikk i dag. De vil ha det private inn i næringslivet, de mener at privat eierskap er positivt både for bedrifter og sykehus . De synes også det bør være bedre mulighet for privatisering av skoler. De private skolene vil trekke til seg dyktige lærere og de flinke elevene vil få større mulighet til å utvikle seg. Dette vil sannsynligvis føre til et klasseskille, fordi det vil bare være de med mest penger som har råd til å benytte seg av private tjenester.

· De røde partiene, Ap og Sv er liberale ,noe som også kjennetegner opplysningstida. Disse partiene har også fellestrekk med ideene fra opplysningstida. De vil Ikke ha et klassesamfunn med fordeler for noen, de vil kjempe imot urettferdighet og ulikhet i samfunnet. Det var opplysningstidas tanker som førte til den franske revolusjon der frihet, likhet og brorskap var viktige prinsipper. Ap og Sv er opptatt av det samme. De røde partiene er mot diskriminering og står f. Eks. for e n liberal innvandringspolitikk. Når det gjelder skolepolitikk vil mange si at de er opptatt av det sosiale i skolen, mer enn bare kunnskap.De har mer fokus på lek og læring, at alle trives ,og at det er likhet for alle.

· Ap står for mye av det samme syn som folk i opplysningstiden stod for - om kunnskap og tro- f.eks. vil de ikke ha kristen formålsparagraf i skolen. Kristendomsfaget har blitt sterkt svekket under ”rødgrønt styre” Kristendomsfaget ble forandret til KRL og det var før mulig å bli fritatt fra faget. Nå heter faget RLE, og k- en som står for kristendom, er fjernet i navnet. Dette er gjort for at det ikke skal bli så mye kristendom i skolen. - Høyre og Frp vil beholde faget slik det var, de er mer konservative, og er mer opptatt av kristne verdier enn Ap og Sv. Når det gjelder skolepolitikk ellers vil de ha mer kunnskap og flere nasjonale prøver inn i skolen.

· I opplysningstida ble folk mer fordomsfrie og liberale, det var mye som ble tillatt som ikke var tillatt for eksempel i middelalderen og renessansen.
Det er de røde partiene idag som er mest liberale og fordomsfrie. Dette gjelder f.eks synet på homofili. Den rødgrønne regjeringen har bl.a.kommet med ny ekteskapslov , og det er tillatt for de homofile å gifte seg. Det er en fri tanke og ikke de vanlige kristne verdiene som gjelder for partiene på venstresiden som Ap og Sv.

· Når det gjelder kirken og kirkens stilling mener Ap at det skal være en folkekirke-en kirke for alle. Det er staten som utnevner biskoper , og i den senere tid har vi fått flere kvinnelige biskoper og også biskoper som har et mer liberalt og fritt syn på homofile og ekteskap. Mange mener at kirken selv burde styre i spørsmål som gjelder utnevnelser av biskoper og i andre kirkelige spørsmål. Her bryter Ap og Sv med et prinsipp om frihet, nemlig retten for kirken til selv å bestemme.

Adaptsjon - "den misunnelige frisøren"

Adaptasjon (eller adapsjon) betyr «tilpassing». Det er adaptasjon når tekster blir gjenskapt i andre medier enn de ble skapt for.

Det finnes flere eksempler på adoptsjon fra bok til film, for eksempel Harry potter, Ringenes herre, Twilight og så videre. Jeg skal ta for meg adaptsjon fra Bok (Novelle) til film, med fokus på "Den misunnelige frisøren".

Boka handler om Bent, en middelaldrene mann, som sliter med søvnproblemer og ekstra magefett. Han har klipt seg hos den samme frisøren, Frank, fra dagen han flyttet til Oslo, for snart 15 år siden. Frisyren hans, som også er et symbol på livet til Bent, har aldri forandret seg men forblitt utdatert og kjedelig igjennom alle år. Bent jobber på et likhus, og en dag på vei hjem fra jobb hopper han innom en freshere frisørsalong, det blir en helt ny opplevelse for bent og for håret hans. Susi som jobber i kiosken der han bor skryter av det hun ser og de får en liten flørtene tone imellom seg ut resten av novella. Frank blir salu for at Bent misset timen sin og gjør alt i sin makt for å få tilbake sin kunde og beste "venn". Det hele ender med at Bent bli skallet og vi blir stående å lure på om dette er slutten eller bare begynnelsen.

Filmen handler i store trekk om det samme som novella, men Bent sliter ikke akuratt med søvnproblemer eller det ekstra magefettet som han skal ha fått av alle smultringene han kjøper i kiosken. Desuten finnes ikke kiosken Susi jobber i, for i filmen er hun den nye naboen som lider av hukommelsestap. Det er også satt inn flere sener inn i filmen, som at Frank deltar i NM i klipping for å inponere bent. I filmen har også Susi og Bent et forhold, mer enn bare litt små prating som i boka. Det virker også som om Frank er sjalu på at Susi "får" Bent og ikke han, ikke bare at han byttet frisør som i boka, så det er mer fokus på det trekantdrama.

Presentasjon

Tenkte jeg skulle gi dere en liten presentasjon av meg og min blogg side :P hei på deg, jeg heter Helle Bruun og går på idrettslinja i 3. klasse på Porsgrunn vidregående skole. Hele klassen har fått i oppgave av vår fantastiske lærer å lage en skoleblogg<3. Så denne bloggen er laget i forholdt til skolen, i de tre fagene, Relgion & Etikk, Norsk og nyere historie.

På denne siden skal jeg reflektere og skrive ned mine innerste tanker og følelsene jeg har om forskjellige temaer og store spennende spørsmål som vi får av vår lærer :D snakkas!