Opplysningstidens påvirkning på dagens politikk

Oppgaven vi fikk i historie lyder som følger: Alle norske politiske partier ønsker å bygge på tankegods fra opplysningstida. Likevel er partiene uenige om hvordan samfunnet bør styres. Få fram noen sentrale forskjeller når det gjelder synet på styreform, skole, helsevesen, innvandring og kirke. Mener du at noen av partiene bryter med idealene fra opplysningstida?

Opplysningstiden bygde på fornuft og kunnskap, de fleste som levde på den tiden trudde ikke på Gud, noe folk hadde gjort i renesanssen. De var liberale og hadde fokus på individualisme. Jeg skal i denne oppgaven sammenligne de røde og blå partiene med opplysningstidas idealer.


· Individualisme var typisk for opplysningstiden og det gjenspeiler seg i Høyres og Frps politikk i dag. De vil ha det private inn i næringslivet, de mener at privat eierskap er positivt både for bedrifter og sykehus . De synes også det bør være bedre mulighet for privatisering av skoler. De private skolene vil trekke til seg dyktige lærere og de flinke elevene vil få større mulighet til å utvikle seg. Dette vil sannsynligvis føre til et klasseskille, fordi det vil bare være de med mest penger som har råd til å benytte seg av private tjenester.

· De røde partiene, Ap og Sv er liberale ,noe som også kjennetegner opplysningstida. Disse partiene har også fellestrekk med ideene fra opplysningstida. De vil Ikke ha et klassesamfunn med fordeler for noen, de vil kjempe imot urettferdighet og ulikhet i samfunnet. Det var opplysningstidas tanker som førte til den franske revolusjon der frihet, likhet og brorskap var viktige prinsipper. Ap og Sv er opptatt av det samme. De røde partiene er mot diskriminering og står f. Eks. for e n liberal innvandringspolitikk. Når det gjelder skolepolitikk vil mange si at de er opptatt av det sosiale i skolen, mer enn bare kunnskap.De har mer fokus på lek og læring, at alle trives ,og at det er likhet for alle.

· Ap står for mye av det samme syn som folk i opplysningstiden stod for - om kunnskap og tro- f.eks. vil de ikke ha kristen formålsparagraf i skolen. Kristendomsfaget har blitt sterkt svekket under ”rødgrønt styre” Kristendomsfaget ble forandret til KRL og det var før mulig å bli fritatt fra faget. Nå heter faget RLE, og k- en som står for kristendom, er fjernet i navnet. Dette er gjort for at det ikke skal bli så mye kristendom i skolen. - Høyre og Frp vil beholde faget slik det var, de er mer konservative, og er mer opptatt av kristne verdier enn Ap og Sv. Når det gjelder skolepolitikk ellers vil de ha mer kunnskap og flere nasjonale prøver inn i skolen.

· I opplysningstida ble folk mer fordomsfrie og liberale, det var mye som ble tillatt som ikke var tillatt for eksempel i middelalderen og renessansen.
Det er de røde partiene idag som er mest liberale og fordomsfrie. Dette gjelder f.eks synet på homofili. Den rødgrønne regjeringen har bl.a.kommet med ny ekteskapslov , og det er tillatt for de homofile å gifte seg. Det er en fri tanke og ikke de vanlige kristne verdiene som gjelder for partiene på venstresiden som Ap og Sv.

· Når det gjelder kirken og kirkens stilling mener Ap at det skal være en folkekirke-en kirke for alle. Det er staten som utnevner biskoper , og i den senere tid har vi fått flere kvinnelige biskoper og også biskoper som har et mer liberalt og fritt syn på homofile og ekteskap. Mange mener at kirken selv burde styre i spørsmål som gjelder utnevnelser av biskoper og i andre kirkelige spørsmål. Her bryter Ap og Sv med et prinsipp om frihet, nemlig retten for kirken til selv å bestemme.