Hamsuns tanker

Hamsun mente at den realistiske/naturalistiske diktningen var uintresant.
I naturalismen mente de at mennesket var som det var pga. naturen, at det var arv og miljø som formet oss. De mente at mennesket er som det er og derfor er det slik, og slik skal det forbli. Hamsun var en typisk modernist, han var sterkt i mot det Naturalismen sto for og mente at hvert vesen er enestående og alle har sine egene følelser og sin egen sjel. det var det nye han sto for, det yttre sier ikke hvem du er, men det er det indre som er det interssante. Hamsuns gjenganger i de fleste historier er "den mannlige helt", i filmen vi så, Telegrafisten, var vandreren en kvinneelsker, en som snakket rett fra skrumplevra og en stor sjarmør.

Krenkelse av religionsfrihet

Overalt i verden var, er og blir det folk som krenkes på grunn av sin tro. Folk har fått kommentarer, blitt mobbet, nektet og pålagt ting, etterfulgt og verst av alt blitt drept på grunn av sin tro.

Vi har alle hørt om jødeforfølgelser og Auswich, så det er uten tvil at jeg sier det er jødene som har hatt det verst. Mange av religionens etterfølgere har hatt et ”helvete på jord”, og det er bare en underdrivelse. Jødene har siden dagenes morgen blitt missbehandlet og drept, men de aller værste tillfellene skjedde, som vi alle vet, under 2. Verdenskrig. Hitler med sine tyske soldater så ikke på jødene som likeverdige medmennesker, de så ikke engang på jødene som arten mennesker i det hele tatt, men som dyr. De skulle utryde alle mennesker som ikke var av arisk rase. Da ble det utført en ekstrem masseforfølgelse, hvor jødene ble kastet ut av landene sine og fraktet til Auswich, en leir som gikk ut på å utryde alle som var der.

Det er også flere religioner som har hatt det tøft. Jeg fant noen eksempler i misjon fra øst sitt magasin, med kristene som sliter i land der det er en annen religion som dominerer

”Tidlig på morgenen den 29. Oktober 2005 ble tre tenåringsjenter halshugd på vei til skolen i Poso i Sulawesi i Indonesia. Denne hendelsen var en av de mest sjokkerende blandt en lang rekke brutale angrepmot kristene som ble utført av muslimske ekstremister.” (artikkel fra Ropet fra øst, nr. 2 April 2008)

Det er grusomt å tenke på at noen på min alder ble halshugd på vei til skolen, bare på grunn av at de er kristne. Jeg fortsatte å lese og kom over en historie fra Hviterussland, der var det om noen kristene som bor på utkantet av minsk. De hadde kjøpt en låve på lovligvis og brukte mye arbeid å penger på den for å oppgradere den til menighetslokaler, siden det ikke finnes noen kristene kirker. Myndihetene likte det ikke og en domsstol sa de måtte selge gi den til myndihetene.

“Sahin er en ung kvinnelig medisinstudent på femte året ved universitetet i Istanbul. Universitetet aksepterer ikke studenter med skjegg eller studenter som bærer hijab, men Sahin trosset forbudet. Universitetet svarte i 1998 med å nekte henne å gå opp til eksamen, følge forelesninger og delta på kurs. Sahin ble deretter utvist fra universitetet for en periode. Hun mente seg krenket, og bragte saken inn for tyrkiske domstoler. Tyrkiske domstoler ga henne ikke medhold” (artikkel fra aftenposten, http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article831577.ece)

Det er jo noe av det samme som har vært på alle debatt programmer rundt om i Norge, ”er hjab lov å bruke i politiet?”. Jeg vet ikke helt hva jeg mener, kanskje en mellomting. Det som var bestemt i tyrkia var veldig strengt, mye verre enn i norge. Det som er problemet når man først begynner å tillate noe, hvor går grensa? Skal man sette en regel er det enklest å tillate alt eller ingenting. Jeg syntes at invandrere først og fremst skal ta hensyn til det landet de kommer til og ikke kreve at staten skal innføre nye regler. Jeg sier ikke at de ikke får lov til å yttre sin religion og leve etter det de tror på selv, men Norge er ekstremt snille, for snille på det området. Som vi ser i de to første eksemplene, som bare er en liten promille del av hendelser, så er det mye vanskligere å være kristen i et muslimsk land, enn omvendt. Selvom den kristene tro krever mye mindre, som at vi for eksempel ikke trenger å be 5 ganger om dagen, eller gå i spesielle kapper/eller hodeplagg osv.

Jødene i Norge

Blogginnlegg: ”Jødene ble forfulgt i Europa fordi de insisterte på sin annerledeshet. Blogg litt om vilkårene for å holde fast på sin religiøse eller kulturelle identitet i dagens Norge ”.

Jødedommen er en av de fem verdensreligionene, det er den desidert minste men også den eldste. På verdensbasis så er det 13 millioner tillhengere av jødedommen. I Bibelen står det at jødene er Guds folk og det er noe de lever etter til og med i dag, 2000 år etter at Jesus levde.

Historien er lang og komplisert med mye smerte og lidelse, men også håp, tro og frelse. De tror at Jesus har levd, men ikke at han var den Messias som skulle komme, så de venter enda og det er noe som holder folket sammen. Jødene sier at landet deres, Israel er gitt dem av Gud. Landene rundt har ikke det samme synet, og det er derfor mye spenning og uro som har ført til krig rundt Gaza-stripen.

Religiøs identitet er at man føler seg knyttet til en spesiell religion og at den religionen oppleves som en del av ens egen itegritet, som en del av ens selv. Og hvordan klarer jødene å forbli religiøse under de vanskelige vilkårene de lever i? Er det norske samfunnet et godt sted å være en del av for religionens tilhengere? Jødene er blitt spredt utover hele verden, de har ikke alltid hatt et eget land eller område, noe som gjør det mye vanskligere å samle seg til et folk. I dag bor mange jøder i Israel, som er deres land, men det bor også mange i USA og andre steder i verden.

I Norge bor det kun 1500 jøder og jeg har inntrykk av at de bor i Oslo, Trondheim eller andre storbyer, der danner familiene et lite felleskap. Felleskapet gjør det også enklere å holde på troen og tradisjonene. I Oslo bl.a, har de også synagoger, som ikke er lov å ha i mange andre land. Jeg mener Norge gennerelt er en av de beste landene å bo i, også for de som har en annen religion. I Norge er det religionsfrihet og stor grad av tolleranse, alle får lov til å tro det de vil, ha på deg det de vil og har frihet til å følge de ritualer som de ulike religioner praktiserer. Fremmede religioner på lik linje med dissentermenigheter får statsstøtte.

Kulturell identitet er at man føler seg knyttet til en kultur, og skikkene og levemåten kulturen bærer med seg, som foreksempel feiringer, tradisjoner, normer og væremåte. Når det gjelder jøder, finnes det i tilegg til de troende jødene en annen gruppe, de ikke­-troende. De ikke-troende har kanskje ikke den religiøseidentiteten, men de har den kulturelle. Det er Sabbaten, de jødiske høytidene og ritualene som er viktige faktorer for de fleste jøder i denne sammenheng. Troen og løftet Gud gir til sitt eget folk binder de troende jødene sammen, og for de som ikke tror, så er det mest kulturen og historikken rundt det jødene har vært i gjennom som holder dem sammen.

Som sagt lever jødene spredt på verdensbasis, det gjør det vanskligere for de å være et folk. For at de skal føle seg samlet må alle jøder ved holdninger og samfunnengasjement representere at de gir moralsk og politisk støtte til Israel, siden det er folkeslagets politiske og religiøse senter. Det har vært mye konflikter i midtøsten oppgjennom historien og konfliktene er i like stor grad et faktum i dag. Jødene sier at Gaza-stripen hører til Israel, mens alle landene rundt er imot Israel og sier de bare okkuperer gaza-stripen, som ikke tilhører de. Palestinerne er også imot at de har såpass mye kontroll over området. Konfliktene har ført til krig og mye lidelse, spesielt det siste året. Som nevnt tidligere påvirker alt som skjer nede i midtøsten jøder over hele verden.

”Natt til søndag ble det skutt flere skudd med automatvåpen mot synagogen i Oslo. Det er avfyrt rundt ti skudd, vi tror det har vært et automatvåpen av grovt kaliber, sier vaktleder Oddleif Sveinungsen ved kriminalvakten i Oslo. Forstander Sender knyttet da hendelsene til situasjonen i Midtøsten og uttrykte ønske om ekstra beskyttelse av synagogen” (artikkel fra nettavisen, 17.09.06, http://www.nettavisen.no/ioslo/byen/article740658.ece)

Det som skjedde i Oslo tror jeg representerte hendelsene i midtøsten og synagogen symboliserte jødene og Israel. Det kunne egentlig blitt en mer alvorlig situasjon, fordi det var kommet inn bombetrusler til menigheten fra en terror gruppe fra Algerie.

Hva mener det norske folk i forhold til Israel-Palestina konflikten? Jeg har intrykk av at de fleste i Norge som er palestinavennlige enn de som støtter Israel, det gjelder også innenfor politikken. Jeg føler også at det er de kristene som støtter Israel mens andre ikke-kristene er palestina-vennlige. Muligens har det noe med religionenes forhold til hverandre oppgjennom historien. Hendelsen i Oslo førte til mange redde jødiske familier rundt om i Norge. Noen familier torde ikke å sende barna sine på skolen eller i barnehagen.