Hamsuns tanker

Hamsun mente at den realistiske/naturalistiske diktningen var uintresant.
I naturalismen mente de at mennesket var som det var pga. naturen, at det var arv og miljø som formet oss. De mente at mennesket er som det er og derfor er det slik, og slik skal det forbli. Hamsun var en typisk modernist, han var sterkt i mot det Naturalismen sto for og mente at hvert vesen er enestående og alle har sine egene følelser og sin egen sjel. det var det nye han sto for, det yttre sier ikke hvem du er, men det er det indre som er det interssante. Hamsuns gjenganger i de fleste historier er "den mannlige helt", i filmen vi så, Telegrafisten, var vandreren en kvinneelsker, en som snakket rett fra skrumplevra og en stor sjarmør.

Krenkelse av religionsfrihet

Overalt i verden var, er og blir det folk som krenkes på grunn av sin tro. Folk har fått kommentarer, blitt mobbet, nektet og pålagt ting, etterfulgt og verst av alt blitt drept på grunn av sin tro.

Vi har alle hørt om jødeforfølgelser og Auswich, så det er uten tvil at jeg sier det er jødene som har hatt det verst. Mange av religionens etterfølgere har hatt et ”helvete på jord”, og det er bare en underdrivelse. Jødene har siden dagenes morgen blitt missbehandlet og drept, men de aller værste tillfellene skjedde, som vi alle vet, under 2. Verdenskrig. Hitler med sine tyske soldater så ikke på jødene som likeverdige medmennesker, de så ikke engang på jødene som arten mennesker i det hele tatt, men som dyr. De skulle utryde alle mennesker som ikke var av arisk rase. Da ble det utført en ekstrem masseforfølgelse, hvor jødene ble kastet ut av landene sine og fraktet til Auswich, en leir som gikk ut på å utryde alle som var der.

Det er også flere religioner som har hatt det tøft. Jeg fant noen eksempler i misjon fra øst sitt magasin, med kristene som sliter i land der det er en annen religion som dominerer

”Tidlig på morgenen den 29. Oktober 2005 ble tre tenåringsjenter halshugd på vei til skolen i Poso i Sulawesi i Indonesia. Denne hendelsen var en av de mest sjokkerende blandt en lang rekke brutale angrepmot kristene som ble utført av muslimske ekstremister.” (artikkel fra Ropet fra øst, nr. 2 April 2008)

Det er grusomt å tenke på at noen på min alder ble halshugd på vei til skolen, bare på grunn av at de er kristne. Jeg fortsatte å lese og kom over en historie fra Hviterussland, der var det om noen kristene som bor på utkantet av minsk. De hadde kjøpt en låve på lovligvis og brukte mye arbeid å penger på den for å oppgradere den til menighetslokaler, siden det ikke finnes noen kristene kirker. Myndihetene likte det ikke og en domsstol sa de måtte selge gi den til myndihetene.

“Sahin er en ung kvinnelig medisinstudent på femte året ved universitetet i Istanbul. Universitetet aksepterer ikke studenter med skjegg eller studenter som bærer hijab, men Sahin trosset forbudet. Universitetet svarte i 1998 med å nekte henne å gå opp til eksamen, følge forelesninger og delta på kurs. Sahin ble deretter utvist fra universitetet for en periode. Hun mente seg krenket, og bragte saken inn for tyrkiske domstoler. Tyrkiske domstoler ga henne ikke medhold” (artikkel fra aftenposten, http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article831577.ece)

Det er jo noe av det samme som har vært på alle debatt programmer rundt om i Norge, ”er hjab lov å bruke i politiet?”. Jeg vet ikke helt hva jeg mener, kanskje en mellomting. Det som var bestemt i tyrkia var veldig strengt, mye verre enn i norge. Det som er problemet når man først begynner å tillate noe, hvor går grensa? Skal man sette en regel er det enklest å tillate alt eller ingenting. Jeg syntes at invandrere først og fremst skal ta hensyn til det landet de kommer til og ikke kreve at staten skal innføre nye regler. Jeg sier ikke at de ikke får lov til å yttre sin religion og leve etter det de tror på selv, men Norge er ekstremt snille, for snille på det området. Som vi ser i de to første eksemplene, som bare er en liten promille del av hendelser, så er det mye vanskligere å være kristen i et muslimsk land, enn omvendt. Selvom den kristene tro krever mye mindre, som at vi for eksempel ikke trenger å be 5 ganger om dagen, eller gå i spesielle kapper/eller hodeplagg osv.

Jødene i Norge

Blogginnlegg: ”Jødene ble forfulgt i Europa fordi de insisterte på sin annerledeshet. Blogg litt om vilkårene for å holde fast på sin religiøse eller kulturelle identitet i dagens Norge ”.

Jødedommen er en av de fem verdensreligionene, det er den desidert minste men også den eldste. På verdensbasis så er det 13 millioner tillhengere av jødedommen. I Bibelen står det at jødene er Guds folk og det er noe de lever etter til og med i dag, 2000 år etter at Jesus levde.

Historien er lang og komplisert med mye smerte og lidelse, men også håp, tro og frelse. De tror at Jesus har levd, men ikke at han var den Messias som skulle komme, så de venter enda og det er noe som holder folket sammen. Jødene sier at landet deres, Israel er gitt dem av Gud. Landene rundt har ikke det samme synet, og det er derfor mye spenning og uro som har ført til krig rundt Gaza-stripen.

Religiøs identitet er at man føler seg knyttet til en spesiell religion og at den religionen oppleves som en del av ens egen itegritet, som en del av ens selv. Og hvordan klarer jødene å forbli religiøse under de vanskelige vilkårene de lever i? Er det norske samfunnet et godt sted å være en del av for religionens tilhengere? Jødene er blitt spredt utover hele verden, de har ikke alltid hatt et eget land eller område, noe som gjør det mye vanskligere å samle seg til et folk. I dag bor mange jøder i Israel, som er deres land, men det bor også mange i USA og andre steder i verden.

I Norge bor det kun 1500 jøder og jeg har inntrykk av at de bor i Oslo, Trondheim eller andre storbyer, der danner familiene et lite felleskap. Felleskapet gjør det også enklere å holde på troen og tradisjonene. I Oslo bl.a, har de også synagoger, som ikke er lov å ha i mange andre land. Jeg mener Norge gennerelt er en av de beste landene å bo i, også for de som har en annen religion. I Norge er det religionsfrihet og stor grad av tolleranse, alle får lov til å tro det de vil, ha på deg det de vil og har frihet til å følge de ritualer som de ulike religioner praktiserer. Fremmede religioner på lik linje med dissentermenigheter får statsstøtte.

Kulturell identitet er at man føler seg knyttet til en kultur, og skikkene og levemåten kulturen bærer med seg, som foreksempel feiringer, tradisjoner, normer og væremåte. Når det gjelder jøder, finnes det i tilegg til de troende jødene en annen gruppe, de ikke­-troende. De ikke-troende har kanskje ikke den religiøseidentiteten, men de har den kulturelle. Det er Sabbaten, de jødiske høytidene og ritualene som er viktige faktorer for de fleste jøder i denne sammenheng. Troen og løftet Gud gir til sitt eget folk binder de troende jødene sammen, og for de som ikke tror, så er det mest kulturen og historikken rundt det jødene har vært i gjennom som holder dem sammen.

Som sagt lever jødene spredt på verdensbasis, det gjør det vanskligere for de å være et folk. For at de skal føle seg samlet må alle jøder ved holdninger og samfunnengasjement representere at de gir moralsk og politisk støtte til Israel, siden det er folkeslagets politiske og religiøse senter. Det har vært mye konflikter i midtøsten oppgjennom historien og konfliktene er i like stor grad et faktum i dag. Jødene sier at Gaza-stripen hører til Israel, mens alle landene rundt er imot Israel og sier de bare okkuperer gaza-stripen, som ikke tilhører de. Palestinerne er også imot at de har såpass mye kontroll over området. Konfliktene har ført til krig og mye lidelse, spesielt det siste året. Som nevnt tidligere påvirker alt som skjer nede i midtøsten jøder over hele verden.

”Natt til søndag ble det skutt flere skudd med automatvåpen mot synagogen i Oslo. Det er avfyrt rundt ti skudd, vi tror det har vært et automatvåpen av grovt kaliber, sier vaktleder Oddleif Sveinungsen ved kriminalvakten i Oslo. Forstander Sender knyttet da hendelsene til situasjonen i Midtøsten og uttrykte ønske om ekstra beskyttelse av synagogen” (artikkel fra nettavisen, 17.09.06, http://www.nettavisen.no/ioslo/byen/article740658.ece)

Det som skjedde i Oslo tror jeg representerte hendelsene i midtøsten og synagogen symboliserte jødene og Israel. Det kunne egentlig blitt en mer alvorlig situasjon, fordi det var kommet inn bombetrusler til menigheten fra en terror gruppe fra Algerie.

Hva mener det norske folk i forhold til Israel-Palestina konflikten? Jeg har intrykk av at de fleste i Norge som er palestinavennlige enn de som støtter Israel, det gjelder også innenfor politikken. Jeg føler også at det er de kristene som støtter Israel mens andre ikke-kristene er palestina-vennlige. Muligens har det noe med religionenes forhold til hverandre oppgjennom historien. Hendelsen i Oslo førte til mange redde jødiske familier rundt om i Norge. Noen familier torde ikke å sende barna sine på skolen eller i barnehagen.

Anmeldelse- Twilight

Etter avtale med Audhild, ble jeg frigjort fra Debatt/retorikk oppg.

ANMELDELSE
Jeg har valgt å lese Twilight bøkene til fordypningsoppgava. Serien består av tre bøker og jeg har hittil bare lest den første, på norsk kalt Evighetens kyss. Dette er hva jeg syntes om boka og hvordan adoptsjonen er fra bok til film.

Evighetens kyss handler kort og godt om en jente som heter Isabell, hun har akkurat flyttet til faren sin i en liten bygd. Hun er ikke et veldig sosialt vesen og bryr seg ikke om noe, virker det som. Da hun begynner på skolen møter hun en vakker gutt ved navn Edward. Han er forskjellig fra alle hun har møtt før, han er mystisk og har ingen venner utenom sine søsken. De blir bedre kjent, venner og så forelsket. Bella blir besatt og hele livet hennes handler om han, denne umenskelige fyren. Hun finner ut at han er en vampyr, men vil fremderles ikke avslutte forholdet. Hun kommer utfor mange farlige situasjoner og Edward gjør alt i sin makt for at hun skal være trygg.

Jeg syntes denne boken er kjempe bra. Starten virker litt lang, men slik er det jo i alle bøker, for at du skal bli kjent med personene og sette deg inn i livene demmes. Det er en romantisk bok som har mye følelser i seg, mange som er litt skjult og ikke blir fortalt direkte. Det gjør deg innteresert og du vil ikke legge fra deg boken, men kan det er mange som kjenner seg igjen i handlingen, selvom ikke alle har opplevd å bli forellsket i en vampyr, har de aller fleste ført den følelsen av å være forelsket og at livet ditt dreier seg om en persjon og kunn det. Det er en typisk ungdomsbok og er perfekt for førstegangslesere, Jeg har selv ikke lest en bok siden "Heksene" av Roal Dahl.

Jeg begynte først å lese boken på engelsk, men halveis ut så fant jeg ut at jeg skulle bruke denne bokserien i fordypningsoppgaven og tenkte det da var enklere å lese den på norsk, så jeg byttet like så godt bok. Før jeg leste boka så jeg filmen, noe jeg angrer litt på, det var kjedelig og alltid vite hva som skjedde på neste side.

Det som er den største forskjellen på filmen og boka er at vi får vite mye mer info og detalier i boka gennerelt. Det gjør at vi blir kjent med prsjonene på en helt annen måte. Vi får også vite mye mer om hvordan Edward Cullens vampyrfamilie ble til og hvordan de har levd de siste 100 årene. Adoptsjonen fra bok til film er eksepsjonelt gjort i dette tilfelle. De har på en veldig bra måte fanget stemningen og har fått med alle de viktigste handlingene. Filmskaperne har slevfølgelig utelatt noe, men de har gjort den fordelingen på en bra måte.

Opplysningstidens påvirkning på dagens politikk

Oppgaven vi fikk i historie lyder som følger: Alle norske politiske partier ønsker å bygge på tankegods fra opplysningstida. Likevel er partiene uenige om hvordan samfunnet bør styres. Få fram noen sentrale forskjeller når det gjelder synet på styreform, skole, helsevesen, innvandring og kirke. Mener du at noen av partiene bryter med idealene fra opplysningstida?

Opplysningstiden bygde på fornuft og kunnskap, de fleste som levde på den tiden trudde ikke på Gud, noe folk hadde gjort i renesanssen. De var liberale og hadde fokus på individualisme. Jeg skal i denne oppgaven sammenligne de røde og blå partiene med opplysningstidas idealer.


· Individualisme var typisk for opplysningstiden og det gjenspeiler seg i Høyres og Frps politikk i dag. De vil ha det private inn i næringslivet, de mener at privat eierskap er positivt både for bedrifter og sykehus . De synes også det bør være bedre mulighet for privatisering av skoler. De private skolene vil trekke til seg dyktige lærere og de flinke elevene vil få større mulighet til å utvikle seg. Dette vil sannsynligvis føre til et klasseskille, fordi det vil bare være de med mest penger som har råd til å benytte seg av private tjenester.

· De røde partiene, Ap og Sv er liberale ,noe som også kjennetegner opplysningstida. Disse partiene har også fellestrekk med ideene fra opplysningstida. De vil Ikke ha et klassesamfunn med fordeler for noen, de vil kjempe imot urettferdighet og ulikhet i samfunnet. Det var opplysningstidas tanker som førte til den franske revolusjon der frihet, likhet og brorskap var viktige prinsipper. Ap og Sv er opptatt av det samme. De røde partiene er mot diskriminering og står f. Eks. for e n liberal innvandringspolitikk. Når det gjelder skolepolitikk vil mange si at de er opptatt av det sosiale i skolen, mer enn bare kunnskap.De har mer fokus på lek og læring, at alle trives ,og at det er likhet for alle.

· Ap står for mye av det samme syn som folk i opplysningstiden stod for - om kunnskap og tro- f.eks. vil de ikke ha kristen formålsparagraf i skolen. Kristendomsfaget har blitt sterkt svekket under ”rødgrønt styre” Kristendomsfaget ble forandret til KRL og det var før mulig å bli fritatt fra faget. Nå heter faget RLE, og k- en som står for kristendom, er fjernet i navnet. Dette er gjort for at det ikke skal bli så mye kristendom i skolen. - Høyre og Frp vil beholde faget slik det var, de er mer konservative, og er mer opptatt av kristne verdier enn Ap og Sv. Når det gjelder skolepolitikk ellers vil de ha mer kunnskap og flere nasjonale prøver inn i skolen.

· I opplysningstida ble folk mer fordomsfrie og liberale, det var mye som ble tillatt som ikke var tillatt for eksempel i middelalderen og renessansen.
Det er de røde partiene idag som er mest liberale og fordomsfrie. Dette gjelder f.eks synet på homofili. Den rødgrønne regjeringen har bl.a.kommet med ny ekteskapslov , og det er tillatt for de homofile å gifte seg. Det er en fri tanke og ikke de vanlige kristne verdiene som gjelder for partiene på venstresiden som Ap og Sv.

· Når det gjelder kirken og kirkens stilling mener Ap at det skal være en folkekirke-en kirke for alle. Det er staten som utnevner biskoper , og i den senere tid har vi fått flere kvinnelige biskoper og også biskoper som har et mer liberalt og fritt syn på homofile og ekteskap. Mange mener at kirken selv burde styre i spørsmål som gjelder utnevnelser av biskoper og i andre kirkelige spørsmål. Her bryter Ap og Sv med et prinsipp om frihet, nemlig retten for kirken til selv å bestemme.

Adaptsjon - "den misunnelige frisøren"

Adaptasjon (eller adapsjon) betyr «tilpassing». Det er adaptasjon når tekster blir gjenskapt i andre medier enn de ble skapt for.

Det finnes flere eksempler på adoptsjon fra bok til film, for eksempel Harry potter, Ringenes herre, Twilight og så videre. Jeg skal ta for meg adaptsjon fra Bok (Novelle) til film, med fokus på "Den misunnelige frisøren".

Boka handler om Bent, en middelaldrene mann, som sliter med søvnproblemer og ekstra magefett. Han har klipt seg hos den samme frisøren, Frank, fra dagen han flyttet til Oslo, for snart 15 år siden. Frisyren hans, som også er et symbol på livet til Bent, har aldri forandret seg men forblitt utdatert og kjedelig igjennom alle år. Bent jobber på et likhus, og en dag på vei hjem fra jobb hopper han innom en freshere frisørsalong, det blir en helt ny opplevelse for bent og for håret hans. Susi som jobber i kiosken der han bor skryter av det hun ser og de får en liten flørtene tone imellom seg ut resten av novella. Frank blir salu for at Bent misset timen sin og gjør alt i sin makt for å få tilbake sin kunde og beste "venn". Det hele ender med at Bent bli skallet og vi blir stående å lure på om dette er slutten eller bare begynnelsen.

Filmen handler i store trekk om det samme som novella, men Bent sliter ikke akuratt med søvnproblemer eller det ekstra magefettet som han skal ha fått av alle smultringene han kjøper i kiosken. Desuten finnes ikke kiosken Susi jobber i, for i filmen er hun den nye naboen som lider av hukommelsestap. Det er også satt inn flere sener inn i filmen, som at Frank deltar i NM i klipping for å inponere bent. I filmen har også Susi og Bent et forhold, mer enn bare litt små prating som i boka. Det virker også som om Frank er sjalu på at Susi "får" Bent og ikke han, ikke bare at han byttet frisør som i boka, så det er mer fokus på det trekantdrama.

Presentasjon

Tenkte jeg skulle gi dere en liten presentasjon av meg og min blogg side :P hei på deg, jeg heter Helle Bruun og går på idrettslinja i 3. klasse på Porsgrunn vidregående skole. Hele klassen har fått i oppgave av vår fantastiske lærer å lage en skoleblogg<3. Så denne bloggen er laget i forholdt til skolen, i de tre fagene, Relgion & Etikk, Norsk og nyere historie.

På denne siden skal jeg reflektere og skrive ned mine innerste tanker og følelsene jeg har om forskjellige temaer og store spennende spørsmål som vi får av vår lærer :D snakkas!