Krenkelse av religionsfrihet

Overalt i verden var, er og blir det folk som krenkes på grunn av sin tro. Folk har fått kommentarer, blitt mobbet, nektet og pålagt ting, etterfulgt og verst av alt blitt drept på grunn av sin tro.

Vi har alle hørt om jødeforfølgelser og Auswich, så det er uten tvil at jeg sier det er jødene som har hatt det verst. Mange av religionens etterfølgere har hatt et ”helvete på jord”, og det er bare en underdrivelse. Jødene har siden dagenes morgen blitt missbehandlet og drept, men de aller værste tillfellene skjedde, som vi alle vet, under 2. Verdenskrig. Hitler med sine tyske soldater så ikke på jødene som likeverdige medmennesker, de så ikke engang på jødene som arten mennesker i det hele tatt, men som dyr. De skulle utryde alle mennesker som ikke var av arisk rase. Da ble det utført en ekstrem masseforfølgelse, hvor jødene ble kastet ut av landene sine og fraktet til Auswich, en leir som gikk ut på å utryde alle som var der.

Det er også flere religioner som har hatt det tøft. Jeg fant noen eksempler i misjon fra øst sitt magasin, med kristene som sliter i land der det er en annen religion som dominerer

”Tidlig på morgenen den 29. Oktober 2005 ble tre tenåringsjenter halshugd på vei til skolen i Poso i Sulawesi i Indonesia. Denne hendelsen var en av de mest sjokkerende blandt en lang rekke brutale angrepmot kristene som ble utført av muslimske ekstremister.” (artikkel fra Ropet fra øst, nr. 2 April 2008)

Det er grusomt å tenke på at noen på min alder ble halshugd på vei til skolen, bare på grunn av at de er kristne. Jeg fortsatte å lese og kom over en historie fra Hviterussland, der var det om noen kristene som bor på utkantet av minsk. De hadde kjøpt en låve på lovligvis og brukte mye arbeid å penger på den for å oppgradere den til menighetslokaler, siden det ikke finnes noen kristene kirker. Myndihetene likte det ikke og en domsstol sa de måtte selge gi den til myndihetene.

“Sahin er en ung kvinnelig medisinstudent på femte året ved universitetet i Istanbul. Universitetet aksepterer ikke studenter med skjegg eller studenter som bærer hijab, men Sahin trosset forbudet. Universitetet svarte i 1998 med å nekte henne å gå opp til eksamen, følge forelesninger og delta på kurs. Sahin ble deretter utvist fra universitetet for en periode. Hun mente seg krenket, og bragte saken inn for tyrkiske domstoler. Tyrkiske domstoler ga henne ikke medhold” (artikkel fra aftenposten, http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article831577.ece)

Det er jo noe av det samme som har vært på alle debatt programmer rundt om i Norge, ”er hjab lov å bruke i politiet?”. Jeg vet ikke helt hva jeg mener, kanskje en mellomting. Det som var bestemt i tyrkia var veldig strengt, mye verre enn i norge. Det som er problemet når man først begynner å tillate noe, hvor går grensa? Skal man sette en regel er det enklest å tillate alt eller ingenting. Jeg syntes at invandrere først og fremst skal ta hensyn til det landet de kommer til og ikke kreve at staten skal innføre nye regler. Jeg sier ikke at de ikke får lov til å yttre sin religion og leve etter det de tror på selv, men Norge er ekstremt snille, for snille på det området. Som vi ser i de to første eksemplene, som bare er en liten promille del av hendelser, så er det mye vanskligere å være kristen i et muslimsk land, enn omvendt. Selvom den kristene tro krever mye mindre, som at vi for eksempel ikke trenger å be 5 ganger om dagen, eller gå i spesielle kapper/eller hodeplagg osv.